«Dette er den mest idiotiske leken jeg har vært med på,» ropte Harold, mens snøen smeltet på kinnene hans.
«Dessuten så er boerne ikke lenger geriljasoldater! Vi utslettet dem!» Hermann så irritert på ham. «Tull! Boerne vinner alltid over engelskmennene.»
«Du følger tydeligvis ikke med! For vi skiftet taktikk! Hver gang en boer angrep noe som tilhørte England, ble straffen å brenne alle gårdene i mils omkrets. Alle mennene ble landsforvist til straffarbeid resten av livet, mens kvinner og barn ble satt i konsentrasjonsleirer. Det har min onkel fortalt. Han er major i Sør-Afrika! Vi sultet boerne i hjel! Bare så du vet det!»
Hermann kjente noe brenne oppover halsen, som om hele kroppen ble fylt av en glød han ikke klarte å kontrollere.
«Ta det tilbake! Det er ikke sant!», ropte han. «Jo!» glefset Harold: «Har du ikke lest avisene? Det står om det over alt! "Vi vant!!»
Emily Hobhouse – kvinnen som så det ingen ville se
På dette tidspunktet i min romans tidslinje hadde den britiske aktivisten Emily Hobhouse allerede vært i Sør‑Afrika på oppdrag for Britiske Røde Kors. Hun hadde reist fra leir til leir, gått mellom telt og skur, og sett kvinner og barn som var redusert til skygger av seg selv.
Over alt i leirene kunne hun dokumentere hvordan sult ble brukt som et bevisst våpen. Epdiemier som herjet uten at de internerte fikk tilbudt medisiner. Barn døde i armene på mødrene sine Og britiske offiserer som bevisst reduserte rasjonene for å «bryte motstanden»
Hun tok bilder. Hun skrev rapporter. Hun dro hjem til England og publiserte alt hun hadde sett. Skandalen spredte seg som en storm gjennom britisk og europeisk presse.
Voksne visste. Barn gjorde det ikke.
Emily Hobhouse fikk aldri adgang til de 66 konsentrasjonsleirene for svarte afrikanere. Forholdene der ble aldri fullt kartlagt, men moderne forskning viser at dødeligheten var enda høyere enn i de hvite konsentrasjonsleirene.
Det var i denne perioden at ordet «konsentrasjonsleir» for første gang ble brukt i vestlig presse — hentet fra de spanske reconcentrados på Cuba.
Boermennenes skjebne – og hvorfor Harold hadde rett
Harolds ord om boermennene var ikke barnslig overdrivelse. Under krigen ble tusenvis av boerske menn sendt til straffarbeid, forvist til britiske kolonier som Ceylon, Bermuda og St. Helena og nektet mulighet til å vende hjem før krigen var over. For mange innebar dette at de ble dømt til livstid i fangenskap
Britene kalte det «military deportation». Boerne kalte det «landsforvisning».
Dette var virkeligheten som lå bak guttenes ord. En virkelighet som voksne kjente, men som barn bare fikk glimt av — brutale glimt som kunne slå ned midt i en snøballkrig.
Når lek blir alvor
Harold visste at han hadde overtaket. Han nølte ikke med å gå inn for dødsstøtet — en kommentar som traff Hermann på et helt annet nivå:
«Dessuten har mine foreldre sagt at din gudfar er utro med din mor! Han er en simpel nouveau riche! En jøde som later som han er katolikk!»
Hermann forsto ikke alle ordene, men han forsto nok. Raseri tok over. Han kastet seg over Harold, og leken var ikke lenger en lek.
Det er slik virkeligheten noen ganger bryter inn i barndommen: ikke som en langsom erkjennelse, men som et slag.
Skjedde dette virkelig?
Ja. her er noen av kildene jeg har funnet som bekrefter alt som ligger bak scenen:
Britenes brenning av gårder (Scorched Earth Policy)
The National Archives (UK): Boer War Scorched Earth Policy
Iain R. Smith, The Origins of the South African War
Thomas Pakenham, The Boer War
Konsentrasjonsleirene for kvinner og barn
Elizabeth van Heyningen, The Concentration Camps of the Anglo-Boer War
British Parliamentary Papers, 1901–1902
Emily Hobhouse, Report of a Visit to the Camps of Women and Children
Konsentrasjonsleirene for svarte afrikanere
S. B. Spies, Methods of Barbarism?
Van Heyningen, The Concentration Camps
South African History Archive (SAHA)
Livstidsforvisning og straffarbeid for boermenn
The War Office: Prisoner of War Registers, 1900–1902
Pakenham, The Boer War
Ceylon National Archives: Boer POW Records
Emily Hobhouse og fotografiene
The Emily Hobhouse Papers, Bodleian Library
Hobhouse, The Brunt of the War and Where It Fell
The Morning Leader, The Westminster Gazette
Kommentarer
Legg inn en kommentar