Skjedde dette virkelig? - Cuba, 1896 - 1898

I dag starter jeg en ny bloggserie der jeg utforsker de historiske hendelsene som ligger til grunn for menneskene og skjebnene i romanen min. Flere av disse hendelsene kan virke så dramatiske eller uvirkelige at de nesten utfordrer troverdigheten — nettopp derfor ønsker jeg å vise til historiske kilder og dokumentasjon underveis.

I romanen min mottar Heinrich Ernst Göring et brev fra sin amerikanske venn Oscar, som i 1898 arbeider som lege i Havana. Han beskriver scener av sult, sykdom og menneskelig fornedrelse – forhold som virker så ekstreme at de nesten ikke kan være sanne. Heinrich mottar blant annet, noen bilder fra leirene. Et av disse viser en mann som sitter i et enormt berg med menneskeskjeletter mens han prøver å katalogisere det som skjedde på Cuba under denne perioden.

Men spørsmålet er: Skjedde dette virkelig?

Ja. Og virkeligheten var, om mulig, enda verre.


I 1896 innførte den spanske generalen Valeriano Weyler en ny strategi for å slå ned det cubanske opprøret: rekonsentrasjon. Hele den rurale befolkningen fikk åtte dager på å flytte inn i militært kontrollerte soner rundt byene. De som ikke adlød, risikerte å bli skutt.

Formålet var å isolere opprørerne fra sivil støtte – men konsekvensen ble en humanitær katastrofe.

Ifølge historiske analyser ble en tredjedel av Cubas befolkning tvunget inn i leirene, og mellom 170 000 og 400 000 mennesker døde av sult, sykdom og forsømmelse. Wikipedia

Kildene beskriver leirene som overfylte, uhygieniske og uten tilstrekkelig mat. Mange av bygningene var falleferdige, og epidemier spredte seg raskt.

En amerikansk film fra 1898 viser “reconcentrados” – sivile som hadde klart å flykte fra leirene – stående i kø for rasjoner, utmagrede og apatiske. Library of Congress

Historikere omtaler disse leirene som de første moderne konsentrasjonsleirene, et forvarsel om senere tiders brutalitet. commons.clarku.edu

I arkivene etter den spanske koloniforvaltningen finnes “bandos” – offisielle kunngjøringer – som viser hvordan Weyler og hans etterfølger Blanco administrerte denne politikken. Disse dokumentene regulerer alt fra tvangsflytting til militære straffetiltak og gir et sjeldent innblikk i hvor systematisk rekonsentrasjonen ble gjennomført. digitalcollections.library.miami.edu

Hvor mange døde?

Tallene varierer, men historikere anslår at over 150 000 sivile døde som direkte følge av rekonsentrasjonspolitikken. Noen beregninger går helt opp til 400 000 døde, noe som tilsvarer rundt 10 % av hele Cubas befolkning på den tiden. Wikipedia

I John Lawrence Tones omfattende studie War and Genocide in Cuba, 1895–1898 dokumenteres både de militære strategiene og de sivile lidelsene i detalj, inkludert fotografier av ofrene – barn, kvinner og menn redusert til skjeletter. Archive

Oscars brev – og virkelighetens vitnesbyrd

Når Oscar i romanen skriver om “vandrende skjeletter”, om mennesker som ikke lenger klarer å ta imot mat, og om en ondskap han ikke trodde mulig, er dette ikke litterær overdrivelse. Det er i tråd med samtidige rapporter fra journalister, leger og diplomater som besøkte Cuba i 1897–1898.

Amerikanske aviser publiserte fotografier av utsultede kvinner og barn, og disse bildene bidro til å snu opinionen i USA – og til slutt til den spansk-amerikanske krigen.


Hvorfor er dette viktig i dag?

Rekonsentrasjonsleirene på Cuba markerer et historisk vendepunkt som kanskje fikk mest dramatisk uttrykk i Tysklands konsentrasjonsleirer i 2dre verdenskrig og Russlands Gulag leirer. 

I tiårene som fulgte skulle mange stater ta i bruk samme metoder, som 
Amerikas rekonsentrasjonsleirer på Filippinene, Britenes konsentrasjonsleirer i Sør Afrika, Tyskland i Tysk Sydvest Afrika++

De viser hvordan moderne stater kunne bruke tvangsflytting, internering og sult som våpen mot sivile.De viser også hvordan ideer om “orden”, “sivilisasjon” og “kontroll” kunne brukes til å rettferdiggjøre systematisk brutalitet.

Og de minner oss om at selv i kolonimaktens skygge fantes mennesker – som Oscar i romanen – som forsøkte å hjelpe, dokumentere og forstå.


Kommentarer